I 1960 ble det norske folket introdusert med fjernsyn, etter at det siden 1954 hadde blitt gjort prøvesendinger. Det norske fjernsynet ble introdusert med kongen og statsministeren som begge holdt taler, etter at kringkastingssjefen hadde holdt sin. NRK hadde som eneste kringkastingskanal lov til å vise båd lyd,bilde og levende bilder.Antallet tv linsenser vokste fort, og i 1974 passerte antallet over 1 million lisenser. Antallet radiolisenser hadde nådd 1 million lisenser på over dobbelt så lang driftstid, noe som viser hvor populært og revulosjonerende innføring av Tven var. Tven kom sent til Norge i forhold til andre land i Verden, men på en måte gjorde ikke dette noe, fordi norge kunne da ta i bruk den teknologien som var blitt utviklet i mens norge ikke hadde TV. Dette gjorde at Norge allerede før offisiel åpning av TV i Norge var knyttet til det europeiske visjonsnettet og få dager etter lanseringen kunne vise direktesendinger fra OL i Roma.
Sommeren 1969 var et stort år i tv-historien. Da kunne man direkte se det første mennesket som satt sine føtter på månen.Takket være Nrk, som fulgte i sporene til BBC som en public service broadcasting kanal ble det vist en rekke varierte programmer for hele befolkningen i norge. Det at en kanal er en public service broadcasting kanal, betyr at det er befolkningen som betaler kanalen, dette betyr at kanalen ikke er avhengig av reklamer og liknende for å holde kanalen gående. Tven hadde en stor påvirkning på de andre mediene, og man så at det nå var tven som dominerte over radio,avis og liknende. En av grunnene til Tvens dominans var påvirkningskraften dens. Undersøkelser viste at folk synes TV var troverdig og påvirkningskraften var helt annerledes enn andre medier med levende bilder og øyeblikksformidling. Den politiske offentligheten ble også mer synlig, siden den ble vist og diskutert i debattprogrammer og nyhetsdekninger på fjernsynet.
RADIOENS TILPASNING TIL FJERNSYNET
Radio ble fort til en sekundæraktivitet, som betyr noe man gjør(i dette tilfellet hører på) mens man gjøre noe annet. Det kom bilradioer reiseradioer som man kunne bruke til å høre på radio hvor man ville. Selvom Radioen nå hadde fått en litt annen rolle i mediasamfunnet var NRK's radiosendinger fortsatt like formelle som da folk bare hadde radio og ikke TV. Det ble sendt lite populær musikk, og folk hørte derfor gjerne på utelandske kanaler som « Radio Lux ». Sverige etablerte en musikkkanal kalt « melodiradioen » i 1961, som mennesker som bodde i grensen til Sverige kunne lytte til. Formaliteten i norsk radio ble også senere brutt med lettere innslag i radiokanaler som « reiseradioen » som kom på lufta første gang sommeren 1963. Radion tilpasset seg slik at de var på lufta i de periodene folk så minst på TV, og lot derfor TV dominere på kveldene.
Kongens tale av fjernsynsåpning i 1960:
Her er en annen link, med en lengre video fra den ofisielle åpningen av norsk fjernsyn. Den er på ca 21 minutter.
Det starter med tale fra kringkastingssjefen og statsministeren, før kongen ofissielt åpner norsk fjernsyn.
Første værmelding (1971):
Første fargesending i 1972:
FJERNSYNETS INNVIRKNING PÅ FILMEN
Som følger av fjernsynets introduksjon i Norge 20. August 1960, sank antall kinobesøk drastisk. Faktisk sank kinobesøket til halvparten av hva det hadde vært før fjernsynet kom til Norge. Filmavisen var en slags avis som ble vist før filmene på kino. Under krigen ville de tyske okupantene benytte filmavisen for å fremme sine budskap og sine egen propoganda.Norsk film AS som på den tiden var tyskdominert, dannet derfor en filmavis for hele folket. Denne tyskpregede filmavisen ble tatt over i norske hender etter krigen. Filmavisen ble da vist regelmessig fra 1945 til 1964 (1963 i følge store norske leksikon), da den måtte legges ned som følger av fjernsynets innvirkning på kinobesøkende. Filmen var en flott informasjonskilde for folket, og hadde også en del i oppinionsdannelsen i gjenoppbyggingen av Norge etter krigen.
Bygdekinoen som før ble drevet på egen økonomi, måtte nå få støtte av staten for å klare å fortsette. Staten krevde også inn luksusskatt frem til 1969, som gikk ut på at kinoeiere og generelt andre som viste frem film mot betaling måtte betale "luksusskatt" på filmene de viste. Disse personene som viste filmer kunne få redusert skatten ved å vise små dokumentarfilmer før hovedfilmen, som kunne handle om blant annet televerket i Norge. Men for å hjelpe den norske filminbransjen måtte staten ta bort denne luksusskatten og støtteordninger til filmproduksjon ble også utvidet. For at folk skulle begynne å gå på kino igjen, ble det gjort avtaler som gjorde at Nrk hadde mindre rom for å vise spillefilmer. På denne måten ville folk heller gå på kino og se filmer, men det ble fortsatt produsert flere komedier og filmer som hadde tema fra den andre verdenskrigen.
Pål Løkkeberg (1934 - 1998) var et viktig navn innen norsk film. Han brakte modernismen inn i filmen med eksprementelle produksjoner som liv (1967) og Exit (1970). Pål Løkkeberg var en dyktig Film og sceneinstruktør. Pål Løkkeberg startet først i teater, og debuterte med oppsetningen av "Den store Kean" av Alexandre Dumas. Senere ble pål Løkkeberg også involvert i fjernsyn og film og ble bemerket med tidligere nevnte "Liv" og "Exit". Pål Løkkeberg fikk i 1990 Amandaprisen for sin fjernsynsproduksjon av Jorge Diaz' Canto Libre. Anja Breien og Vibeke Løkkeberg var personer som etterhvert satte preg på filmproduksjonen med samfunnsengasjement og politisk radikalisme. Anja fikk suksess med "Hustruer" (1975) og Vibekke fikk suksess med "Løperjenter" (1981). Anja Breien er kjent som en av norges mest kjente internasjonale regissører, og er den eneste filmskaperen i Norge som har vært med å kjempe om gullpalmen i filmkonkurransen under filmfastivalen i Cannes, Frankrike. Filmen hun deltok med var "Arven" (1979). Vibekke Løkkeberg var filmskuespiller, forfatter og resigør. Vibekke var gift med Pål Løkkeberg, og har på like linje med Pål vært sentral i Norsk film siden slutten av 1960-årene.Vibekkes verker viste hvordan tilværesen kunne være forskjellige avhengig om hvilket kjønn man var, og flere av filmene hennes tok opp de mindre idylliske sidene av den typiske kjernefamilien.
Olsenbanden er en serie vi fleste er kjent med, enten det er den originale olsenbanden eller "Olsenbanden JR" vi i senere tid har blitt kjent med. Olsenbanden var en stor suksess på norske kinoer i 1960 - 1980 årene. Olsebanden ble laget av Svend Wam og Petter Vennerød.
Svend Wam var filmregissør, produsent og manusforfatter og spilte siden begynnelsen av 1970-årene en veldig viktig rolle i det norske filmlivet, blant annet med tidligere nevnte Olsenbanden. Samtidig som at Svend var kjent for mange av sine selvstendige verk som regissør er han også svært kjent for arbeidene sine med Petter Vennerød. Petter Vennerød var også en kjent norsk filmregissør, produsent og manusforfatter og har selvstendige verker som "Hvem har bestem!?"(1978). Han har også hatt roller i flere av filmene som han og Svend samarbeidet om. Filmene deres var ofte preget av kultur og samfunns-debatten. Filmer som Julia,Julia (1981) var preget av dette.
PRESSEN I ENDRING
Konkurransen økte kraftig. Avisene ble sterkt påvirket av konkurransen de fikk av fjernsynet. Avisene mistet lesere, så det endte med at en del aviser gikk fra fullformat og over til tabloidformat, for å bli mer attraktive for leserne. Avisene begynte da å fokusere mer på kuriøst innhold, som krimstoff, kjendisnyheter og sport ved bruk av store overskrifter- og bilder, med korte tekster, og mangel på ordentlig bakgrunnsinformasjon. Idag har vi store aviser som VG og Dagbladet som bruker tabloidformat – store overskrifter og store bilder som blåses opp. Offsetteknikken gav høyer og bedre trykk- og bildekvalitet, og etterhvert begynte avisene og samspille med fjernsynet ved å trykke programoversikt og etter hvert ga de forhåndsomtaler av tv-programmene.
"Konkurransen økte og fjernsynet tok styringen over avisene." "Et utklipp fra en hendelse i Drøbaksundet VG skrev i 1975."
I 1958 lanserte VG deres første 10 på topp-liste over platesalget. De brakte også programoversikten til Radio Lux og viste svært god interesse for den nye populærkulturen. Det har vært uttalelser om at VG var den første avisen som introduserte ordet «pop», i norsk sammenheng selvfølgelig, og noen år senere ble kjendis en del av det norsk språk, og da begynte VG å satse stort på kjendisjournalistikk. Den dag i dag har ikke VG gitt opp satsingen på kjendisjournalistikken, de har heller fortsatte den brakende suksessen og har over 1.5millioner lesere hver dag.
VG har koblet seg opp mot fjernsynet mye mer enn noen annen avis har klart å gjøre, og for å fremme salget av aviser valgte de å skrive om kjente tv-fjes. Samtidig som de skrev om kjente tv-fjes, kritiserte VG tv-programmer samt at de brukte oppsiktsvekkende tv-programmer (nyhetsoppslag) og drøftet politiske spørsmål som hadde vært sendt på debatt på tv. Som nevnt tidligere, gikk VG raskt over til tabloidformat, men dette var ikke før i 1963 og selve suksessen til VG begynte ikke før etter 1966, da Schibsted-konsernet kjøpte opp VG og investerte penger i selve driften av avisen. Oppslaget til VG økte kraftig fra 1971 til 1979. Det økte fra 100 000 til 200 000, og i 1981 klarte VG og bli Norges største avis.
Senere ble kjendisreportasjer et viktig innslag i ukepressen, og for ukebladene var dette positivt i og med at de hadde opplevd stagnasjon og nedgang i 1960-årene. Ukebladene fikk da ny suksess i 1970-årene, da de begynte å trykke i flere farger, innholdet var mye mer aktuelt, og artiklene ble skrevet i en mer uformell tone. Reportasjer om vanlige mennesker og redaksjonelt stoff skapte mye engasjement og opplagsøkning. På denne tiden var «Hjemmet» det ledene familie ukebladet.
«Se og hør» ble lansert i 1978. Måten redaksjonen i «Se og Hør» skrev på, var noe helt nytt både i ukeblad sammenheng og i Norges medielandskap. Sladder bladet «Se og Hør», la sterk vekt på kjendisjournalistikk, som gav dem stor suksess, men som truet posisjonen til de andre etablerte ukebladene.
Partipressen var også i endring og selv om partiavisene omtalte politiske programmer på tv ut ifra sitt eget politiske ståsted, var det endringer. Båndene ble svakere mellom de politiske partiene, og de rene partiavisene ble bare færre og færre. Studentopprør og protestbevegelser preget den nye generasjonen journalister som førte til at de var kritisk innstilt til autoriteter. I tillegg hadde den nye generasjonen av journalister gjerne journalistisk utdanning, som resulterte til at litt etter litt ble rollen som uavhengig journalist mye viktigere enn partipolitiske interesser. Resultatet av dette ble at lojaliteten beveget seg fra partiet og over til leserne.
De politiske partienes landsmøter ble åpnet for pressen i 1960 årene, og allmennhetensrett til innsyn i den offentlige saksbehandlingen ble styrket med hjelp av offentlighetsloven av 1970. Utviklingen fortsatte og dette førte til et mye mer åpent samfunn, der det blant annet var lettere for offentligheten å få innblikk i virksomheten til myndigheter samt politikere.
Photostory om kjente programledere og høydepunkter i norsk tv på 1960-80 tallet:
Sammendrag:
I 1960 kom fjernsynet til Norge. Kringkastingssjefen, statsministeren og Kongen holdt taler på den offisielle åpningen. Nrk var den eneste kanalen som hadde lov til å vise både lyd, bilde og levende bilder. Fjernsynet kom sent til Norge i forhold til andre land i verden. Dette hadde ikke så stor betydning, fordi Norge kunne da ta i bruk den teknologien som var blitt tatt i bruk av de andre landene.Et stort år var 1969, da kunne man se det første mennesket i verden, sette sine føtter på månen. Nrk var på lik måte som BBC (også i dag) en public service kanal, som vil si at det er befolkningen som betaler for kanalen.Dette gjør at kanalen ikke er avhengig av reklame o.l.
Radioen ble fort til en sekundæraktivitet. Men selv om Tven tok over, var NRK's radiosendinger fortsatt like formelle. Det ble sendt lite populær musikk, og folk hørte derfor gjerne på utenlandske kanaler.
Som følger av fjernsynets introduksjon i Norge 20. August i 1960, sank antall kinobesøk drastisk.Det sank til halvparten av hva det hadde vært før. Bygdekinoen som før ble drevet på egen økonomi, måtte nå få støtte fra staten for å klare å fortsette.
Pål Løkken var et viktig navn innen Norsk film. Han brakte modernismen inn i filmen med produksjoner som liv og exit. Han var en dyktig film og sceneinstruktør. Andre kjente navn var Anja Breien og Vibeke Løkkeberg som også satte preg på filmproduksjonen med samfunnsengasjement og politisk realisme.
Pressen endret seg også. Konkurransen økte kraftig. Avisene ble sterkt påvirket av konkurransen de fikk av fjernsynet. De mistet lesere og det endte med at mange avsier gikk fra fullformat til tabloidformat for å bli mer attraktive for leserne.
Table of Contents
FJERNSYNET UTFORDRER DE ANDRE MEDIENE (1960-1980)
FJERNSYNET KOMMER TIL NORGE!
I 1960 ble det norske folket introdusert med fjernsyn, etter at det siden 1954 hadde blitt gjort prøvesendinger. Det norske fjernsynet ble introdusert med kongen og statsministeren som begge holdt taler, etter at kringkastingssjefen hadde holdt sin. NRK hadde som eneste kringkastingskanal lov til å vise båd lyd,bilde og levende bilder.Antallet tv linsenser vokste fort, og i 1974 passerte antallet over 1 million lisenser. Antallet radiolisenser hadde nådd 1 million lisenser på over dobbelt så lang driftstid, noe som viser hvor populært og revulosjonerende innføring av Tven var. Tven kom sent til Norge i forhold til andre land i Verden, men på en måte gjorde ikke dette noe, fordi norge kunne da ta i bruk den teknologien som var blitt utviklet i mens norge ikke hadde TV. Dette gjorde at Norge allerede før offisiel åpning av TV i Norge var knyttet til det europeiske visjonsnettet og få dager etter lanseringen kunne vise direktesendinger fra OL i Roma.
Sommeren 1969 var et stort år i tv-historien. Da kunne man direkte se det første mennesket som satt sine føtter på månen.Takket være Nrk, som fulgte i sporene til BBC som en public service broadcasting kanal ble det vist en rekke varierte programmer for hele befolkningen i norge. Det at en kanal er en public service broadcasting kanal, betyr at det er befolkningen som betaler kanalen, dette betyr at kanalen ikke er avhengig av reklamer og liknende for å holde kanalen gående. Tven hadde en stor påvirkning på de andre mediene, og man så at det nå var tven som dominerte over radio,avis og liknende. En av grunnene til Tvens dominans var påvirkningskraften dens. Undersøkelser viste at folk synes TV var troverdig og påvirkningskraften var helt annerledes enn andre medier med levende bilder og øyeblikksformidling. Den politiske offentligheten ble også mer synlig, siden den ble vist og diskutert i debattprogrammer og nyhetsdekninger på fjernsynet.
RADIOENS TILPASNING TIL FJERNSYNET
Radio ble fort til en sekundæraktivitet, som betyr noe man gjør(i dette tilfellet hører på) mens man gjøre noe annet. Det kom bilradioer reiseradioer som man kunne bruke til å høre på radio hvor man ville. Selvom Radioen nå hadde fått en litt annen rolle i mediasamfunnet var NRK's radiosendinger fortsatt like formelle som da folk bare hadde radio og ikke TV. Det ble sendt lite populær musikk, og folk hørte derfor gjerne på utelandske kanaler som « Radio Lux ». Sverige etablerte en musikkkanal kalt « melodiradioen » i 1961, som mennesker som bodde i grensen til Sverige kunne lytte til. Formaliteten i norsk radio ble også senere brutt med lettere innslag i radiokanaler som « reiseradioen » som kom på lufta første gang sommeren 1963. Radion tilpasset seg slik at de var på lufta i de periodene folk så minst på TV, og lot derfor TV dominere på kveldene.Kongens tale av fjernsynsåpning i 1960:
Her er en annen link, med en lengre video fra den ofisielle åpningen av norsk fjernsyn. Den er på ca 21 minutter.
Det starter med tale fra kringkastingssjefen og statsministeren, før kongen ofissielt åpner norsk fjernsyn.
Første værmelding (1971):
Første fargesending i 1972:
FJERNSYNETS INNVIRKNING PÅ FILMEN
Som følger av fjernsynets introduksjon i Norge 20. August 1960, sank antall kinobesøk drastisk. Faktisk sank kinobesøket til halvparten av hva det hadde vært før fjernsynet kom til Norge. Filmavisen var en slags avis som ble vist før filmene på kino. Under krigen ville de tyske okupantene benytte filmavisen for å fremme sine budskap og sine egen propoganda.Norsk film AS som på den tiden var tyskdominert, dannet derfor en filmavis for hele folket. Denne tyskpregede filmavisen ble tatt over i norske hender etter krigen. Filmavisen ble da vist regelmessig fra 1945 til 1964 (1963 i følge store norske leksikon), da den måtte legges ned som følger av fjernsynets innvirkning på kinobesøkende. Filmen var en flott informasjonskilde for folket, og hadde også en del i oppinionsdannelsen i gjenoppbyggingen av Norge etter krigen.
Bygdekinoen som før ble drevet på egen økonomi, måtte nå få støtte av staten for å klare å fortsette. Staten krevde også inn luksusskatt frem til 1969, som gikk ut på at kinoeiere og generelt andre som viste frem film mot betaling måtte betale "luksusskatt" på filmene de viste. Disse personene som viste filmer kunne få redusert skatten ved å vise små dokumentarfilmer før hovedfilmen, som kunne handle om blant annet televerket i Norge. Men for å hjelpe den norske filminbransjen måtte staten ta bort denne luksusskatten og støtteordninger til filmproduksjon ble også utvidet. For at folk skulle begynne å gå på kino igjen, ble det gjort avtaler som gjorde at Nrk hadde mindre rom for å vise spillefilmer. På denne måten ville folk heller gå på kino og se filmer, men det ble fortsatt produsert flere komedier og filmer som hadde tema fra den andre verdenskrigen.
Pål Løkkeberg (1934 - 1998) var et viktig navn innen norsk film. Han brakte modernismen inn i filmen med eksprementelle produksjoner som liv (1967) og Exit (1970). Pål Løkkeberg var en dyktig Film og sceneinstruktør. Pål Løkkeberg startet først i teater, og debuterte med oppsetningen av "Den store Kean" av Alexandre Dumas. Senere ble pål Løkkeberg også involvert i fjernsyn og film og ble bemerket med tidligere nevnte "Liv" og "Exit". Pål Løkkeberg fikk i 1990 Amandaprisen for sin fjernsynsproduksjon av Jorge Diaz' Canto Libre. Anja Breien og Vibeke Løkkeberg var personer som etterhvert satte preg på filmproduksjonen med samfunnsengasjement og politisk radikalisme. Anja fikk suksess med "Hustruer" (1975) og Vibekke fikk suksess med "Løperjenter" (1981). Anja Breien er kjent som en av norges mest kjente internasjonale regissører, og er den eneste filmskaperen i Norge som har vært med å kjempe om gullpalmen i filmkonkurransen under filmfastivalen i Cannes, Frankrike. Filmen hun deltok med var "Arven" (1979). Vibekke Løkkeberg var filmskuespiller, forfatter og resigør. Vibekke var gift med Pål Løkkeberg, og har på like linje med Pål vært sentral i Norsk film siden slutten av 1960-årene.Vibekkes verker viste hvordan tilværesen kunne være forskjellige avhengig om hvilket kjønn man var, og flere av filmene hennes tok opp de mindre idylliske sidene av den typiske kjernefamilien.
Olsenbanden er en serie vi fleste er kjent med, enten det er den originale olsenbanden eller "Olsenbanden JR" vi i senere tid har blitt kjent med. Olsenbanden var en stor suksess på norske kinoer i 1960 - 1980 årene. Olsebanden ble laget av Svend Wam og Petter Vennerød.
Svend Wam var filmregissør, produsent og manusforfatter og spilte siden begynnelsen av 1970-årene en veldig viktig rolle i det norske filmlivet, blant annet med tidligere nevnte Olsenbanden. Samtidig som at Svend var kjent for mange av sine selvstendige verk som regissør er han også svært kjent for arbeidene sine med Petter Vennerød. Petter Vennerød var også en kjent norsk filmregissør, produsent og manusforfatter og har selvstendige verker som "Hvem har bestem!?"(1978). Han har også hatt roller i flere av filmene som han og Svend samarbeidet om. Filmene deres var ofte preget av kultur og samfunns-debatten. Filmer som Julia,Julia (1981) var preget av dette.
PRESSEN I ENDRING
Konkurransen økte kraftig. Avisene ble sterkt påvirket av konkurransen de fikk av fjernsynet. Avisene mistet lesere, så det endte med at en del aviser gikk fra fullformat og over til tabloidformat, for å bli mer attraktive for leserne. Avisene begynte da å fokusere mer på kuriøst innhold, som krimstoff, kjendisnyheter og sport ved bruk av store overskrifter- og bilder, med korte tekster, og mangel på ordentlig bakgrunnsinformasjon. Idag har vi store aviser som VG og Dagbladet som bruker tabloidformat – store overskrifter og store bilder som blåses opp. Offsetteknikken gav høyer og bedre trykk- og bildekvalitet, og etterhvert begynte avisene og samspille med fjernsynet ved å trykke programoversikt og etter hvert ga de forhåndsomtaler av tv-programmene.
"Konkurransen økte og fjernsynet tok styringen over avisene." "Et utklipp fra en hendelse i Drøbaksundet VG skrev i 1975."
I 1958 lanserte VG deres første 10 på topp-liste over platesalget. De brakte også programoversikten til Radio Lux og viste svært god interesse for den nye populærkulturen. Det har vært uttalelser om at VG var den første avisen som introduserte ordet «pop», i norsk sammenheng selvfølgelig, og noen år senere ble kjendis en del av det norsk språk, og da begynte VG å satse stort på kjendisjournalistikk. Den dag i dag har ikke VG gitt opp satsingen på kjendisjournalistikken, de har heller fortsatte den brakende suksessen og har over 1.5millioner lesere hver dag.
VG har koblet seg opp mot fjernsynet mye mer enn noen annen avis har klart å gjøre, og for å fremme salget av aviser valgte de å skrive om kjente tv-fjes. Samtidig som de skrev om kjente tv-fjes, kritiserte VG tv-programmer samt at de brukte oppsiktsvekkende tv-programmer (nyhetsoppslag) og drøftet politiske spørsmål som hadde vært sendt på debatt på tv. Som nevnt tidligere, gikk VG raskt over til tabloidformat, men dette var ikke før i 1963 og selve suksessen til VG begynte ikke før etter 1966, da Schibsted-konsernet kjøpte opp VG og investerte penger i selve driften av avisen. Oppslaget til VG økte kraftig fra 1971 til 1979. Det økte fra 100 000 til 200 000, og i 1981 klarte VG og bli Norges største avis.
Senere ble kjendisreportasjer et viktig innslag i ukepressen, og for ukebladene var dette positivt i og med at de hadde opplevd stagnasjon og nedgang i 1960-årene. Ukebladene fikk da ny suksess i 1970-årene, da de begynte å trykke i flere farger, innholdet var mye mer aktuelt, og artiklene ble skrevet i en mer uformell tone. Reportasjer om vanlige mennesker og redaksjonelt stoff skapte mye engasjement og opplagsøkning. På denne tiden var «Hjemmet» det ledene familie ukebladet.
«Se og hør» ble lansert i 1978. Måten redaksjonen i «Se og Hør» skrev på, var noe helt nytt både i ukeblad sammenheng og i Norges medielandskap. Sladder bladet «Se og Hør», la sterk vekt på kjendisjournalistikk, som gav dem stor suksess, men som truet posisjonen til de andre etablerte ukebladene.
De politiske partienes landsmøter ble åpnet for pressen i 1960 årene, og allmennhetensrett til innsyn i den offentlige saksbehandlingen ble styrket med hjelp av offentlighetsloven av 1970. Utviklingen fortsatte og dette førte til et mye mer åpent samfunn, der det blant annet var lettere for offentligheten å få innblikk i virksomheten til myndigheter samt politikere.
TIDSLINJE
En liten oppsummering av hvordan fjernsynet utfordret de andre mediene i årene mellom 1960 og 1980.http://www.dipity.com/Camilla17/personal
Camilla M. on Dipity.
NOEN HØYDEPUNKTER
Her er noen linker til høydepunktene i fjernsynet fra 1960-1980 tallet:http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/421455http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/421873http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/421869
Photostory om kjente programledere og høydepunkter i norsk tv på 1960-80 tallet:
Sammendrag:
I 1960 kom fjernsynet til Norge. Kringkastingssjefen, statsministeren og Kongen holdt taler på den offisielle åpningen. Nrk var den eneste kanalen som hadde lov til å vise både lyd, bilde og levende bilder. Fjernsynet kom sent til Norge i forhold til andre land i verden. Dette hadde ikke så stor betydning, fordi Norge kunne da ta i bruk den teknologien som var blitt tatt i bruk av de andre landene.Et stort år var 1969, da kunne man se det første mennesket i verden, sette sine føtter på månen. Nrk var på lik måte som BBC (også i dag) en public service kanal, som vil si at det er befolkningen som betaler for kanalen.Dette gjør at kanalen ikke er avhengig av reklame o.l.Radioen ble fort til en sekundæraktivitet. Men selv om Tven tok over, var NRK's radiosendinger fortsatt like formelle. Det ble sendt lite populær musikk, og folk hørte derfor gjerne på utenlandske kanaler.
Som følger av fjernsynets introduksjon i Norge 20. August i 1960, sank antall kinobesøk drastisk.Det sank til halvparten av hva det hadde vært før. Bygdekinoen som før ble drevet på egen økonomi, måtte nå få støtte fra staten for å klare å fortsette.
Pål Løkken var et viktig navn innen Norsk film. Han brakte modernismen inn i filmen med produksjoner som liv og exit. Han var en dyktig film og sceneinstruktør. Andre kjente navn var Anja Breien og Vibeke Løkkeberg som også satte preg på filmproduksjonen med samfunnsengasjement og politisk realisme.
Pressen endret seg også. Konkurransen økte kraftig. Avisene ble sterkt påvirket av konkurransen de fikk av fjernsynet. De mistet lesere og det endte med at mange avsier gikk fra fullformat til tabloidformat for å bli mer attraktive for leserne.
Quiz
Kilder:
(1) - http://www.snl.no/filmavis
(2) - http://www.snl.no/P%C3%A5l_L%C3%B8kkeberg
(3) - http://kilden.forskningsradet.no/artikkel/vis.html?tid=47379
(4) - http://www.snl.no/Petter_Venner%C3%B8d
(5) - http://www.snl.no/.nbl_biografi/Svend_Wam/utdypning
(6) - http://www.nrk.no/informasjon/fakta/1.6512174
(7) - Mediemøter (Boka)
(8) - Youtube